The best kept secret!

Om det er mine delvis israelske gener, eller om jeg bare er frøsen vet jeg ikke, men når det blir januar måned og snøen laver ned, kjenner jeg at det klør i reisefoten. Så da var det bare å booke flybilletter til Thailand. Vin er ikke det man forbinder med "smilets land", men maten her er til å dø for!

Det finnes fremdeles steder i Thailand hvor turismen ikke har fått ordentlig fotfeste

Jeg, som mange andre, gjorde feilen av å kun bestille fried rice, pad thai (nudler) og vesterlandsk mat under mitt første besøk i Thailand. Og kom naturlig nok hjem med en følelse av at: Tja, thaimat var da ikke så spesielt eller godt. Men det finnes et utrolig mangfold av smaker og retter om man bare tør dykke litt dypere i menyen. Følg med på bloggen førstkommende mandag, da blir det info om og bilder av mine favorittretter.

Phuket er Thailands største øy, men den er forbundet med fastlandet via Sarasin-broen på øyas nordspiss. Vi befinner oss på Thailands vestkyst i Andaman-havet. Det er mange steder her jeg ikke har noen lengsel etter å besøke, men et par perler finnes fremdeles som ikke er kjent for alle. Har vært litt i tvil om jeg faktisk vil dele dette tipset, jeg har elsket denne restauranten i mer enn et tiår og er alltid livende redd for at den plutselig en dag vil være borte.

Natural Restaurant i Phuket Town

Natural Restaurant (og denne gang blir det ingen linker, dette tipset får de som virkelig elsker thai-mat finne frem til selv) ligger i Phuket Town, langt unna strendene og turistinfernoet. Om man ikke kan veien selv er det nesten umulig å finne frem til. Det kan virke som om den har et helt annet navn på thai for jeg har fremdeles ikke møtt en eneste taxisjåfør som vet hva jeg prater om når jeg sier "Natural Restaurant".

Bygningen i seg er suveren, den er bygget av tre, og totalt er det vel kanskje så mange som 8 nivåer. Og jeg sier nivåer, for det er ikke etasjer, det er en liten utstikker med et par bord her, så går man opp et par tre trappetrinn så er det en liten plattform der og sånn fortsetter det. Det er ingen vinduer og det er høyt under taket på de øverste nivåene så herlig frisk bris gjennomstrømmer restauranten i tillegg til alle viftene som er plassert strategisk rundt om. Hele fasaden er dekket av grønne planter og orkidéer og det "naturlige" er et gjennomgående tema, overalt er det blomster og vekster. Men også ting og tang er det mye av, selvsagt de obligatoriske thai ornamentene i stein, tre og til og med plastikk. Buddhaer i alle varianter, dyr og andre skapninger, en liten fontene her, ett fossefall der. De fleste bord og stoler er laget av tre, mange av bordene er gamle Singer symaskin bord, men innimellom er det også et sett plaststoler. Noe av de mest iøyenfallende ved restauranten er de gamle tv-apparatene som er gjort om til akvarier fulle av tropiske fisker.

Mat og drikke serveres i luftige og grønne omgivelser på Natural

Men selvom atmosfæren her er helt fantastisk er det maten som gjør at jeg aldri kan besøke Phuket uten en tur innom Natural. Det er gjerne det første og det siste jeg gjør på reisene mine. Her får man virkelig smaken av Thailand servert. Å spise "thai-style" innebærer at det bestilles inn en bråte med retter og så deler man. Det er alltid lurt å være minst 3-4 personer når man går hit for det er så mange retter man simpelthen må bestille at det vil være altfor mye mat til overs om man ikke har noen å dele med. Og her er det ikke vin som gjelder, enten er det Singha, det aller beste thai ølet iht min smak, eller frukt smoothies. Min favoritt er mango shake, og det er kun ren mango, is som knuses til sorbetlignende konsistens og litt sukkerlake som utgjør denne super freshe smoothien.

Mangoshaken smelter i munnen mens man beskuer fiskene i "akvariet"

Sammen med 3 venner viste vi drosjesjåføren vei og til min lettelse var restauranten fremdeles på plass. Normalt sett anbefales ikke restauranter med bilder av maten, men akkurat i dette tilfellet er det til god hjelp, menyen er enorm. Et hav av retter ble bestilt inn og i Thailand kommer stort sett maten inn fortløpende når den er klar. Om hver og en bestiller sin egen rett så er det sjelden man spiser samtidig. Med et skeptisk øye til de rå rekene som kom inn, ble den ene retten etter den andre ble lovprist av de to nykommerne ved bordet, selvom et par av de nok var i sterkeste laget for vår venn "uncle Morty". 14 retter senere var vi alle mette, svette og så fornøyd at det kun ble én dessert på deling til alle. Mamuang kao niaw kan du lese mer om på mandag.